Et forskerteam fra Høgskolen i Innlandet (HINN) har fått i oppdrag å studere potensielle effekter vindkraftverk har for skogsfugl. Førsteamanuensene Torfinn Jahren og Mikkel Andreas Jørnsøn Kvasnes fra Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi på Høgskolen i Innlandet skal bruke de neste 10 årene på prosjektet, som skal se på både kort- og langtidseffektene på skogsfugl nær vindkraftverk.
– Virkninger av vindkraftverk langs kysten og på fjellet er forholdsvis godt studert. Når vi nå skal undersøke mulige effekter av vindkraft på storfugl og orrfugl i skogen, vet vi ikke helt hva vi kommer til å finne, sier de to forskerne.
Storfugl og orrfugl
Prosjektet skal foregå på Kjølberget vindkraftverk i Våler kommune i Innlandet, og det er operatøren Austri Vind som finansierer forskningen. Prosjektet har en varighet på ti år og en budsjettramme på mellom åtte og ni millioner kroner. Kjølberget vindkraftverk ble satt i drift i 2021, og består av 13 turbiner som er 145 meter høye og har en rotordiameter på 150 meter. Artene de to forskerne skal undersøke er storfugl og orrfugl.
– Dette er et stort og omfattende forskningsprosjekt. Ifølge forskerne er det svært uvanlig å få forske i ti år på slike problemstillinger. Prosjektet vil gi oss kunnskap om eventuelle utfordringer for fuglene, og ikke minst komme opp med mulige forslag til løsninger, sier daglig leder Jan Roger Broen i Austri Vind.
GPS-sporing
Ifølge Austri Vind er det funnet en kollisjonsdrept fugl i Kjølberget vindkraftverk, men det foreligger ingen systematisk kartlegging av dette. Derfor blir søk etter døde fugler en sentral oppgave for forskerne.
– Vi ønsker å få en oversikt over omfanget slik at vi kan beregne en årlig dødelighet knyttet til kollisjoner, og om fuglene har utfordringer med å navigere unna turbinene i høy fart, sier forskerne, som kommer til å bruke mye tid i felt på å fange fugl.
Det skal dessuten monteres bittesmå GPS-sendere på en del fugler. De monteres som små ryggsekker og lades fra bittesmå solceller, og de merkede fuglene kan spores fra PC.
– Vi skal bruke våren til å rekognosere og utforme nødvendige søknader. Derfor kommer vi tidligst i gang med forsøk på fangst til høsten. Primært kommer vi til å gjøre det på denne tiden neste år, opplyser Jahren og Kvasnes.
Økt kunnskap og samarbeid
– Som driftsleder i vindparken er jeg stolt av å være en del av dette forskningsprosjektet. Det er viktig for oss å øke kunnskapen om hvordan vindkraftproduksjon påvirker fuglelivet i området, og hvordan vi kan redusere eventuelle negative effekter. Vindparken produserer ren og fornybar energi, som reduserer utslippene av klimagasser og støtter overgangen til et grønt skifte. Ved å samarbeide med en lokal forskningsinstitusjon, styrker vi båndene mellom næringslivet og akademia, og legger til rette for lokal kompetanseutvikling og innovasjon, sier driftsleder Vegard Moberget i Austri Vind.
